Det første som slo meg da vi ankom skolene var at det ikke på langt nær var som jeg hadde forestilt meg. Kultursjokket blåste meg nesten over ende. Dette var det første møte med noe viktig, ikke i den form at det vi hadde gjort tidligere ikke var viktig, men viktig på den måten at ukene fremover kommer til å forandre meg som person for alltid. Alle pikene var i røde uniformer og guttene i grå dress. Innrammet av høye piggtrådgjerder og skilt hvor det sto ”no guns allowed” lekte barna fritt.

De hoppet og dansa helt til skoleklokka ringte. Da sprang alle og stilte seg klassevis i skolegården. Elevene var fra 4 til 14 år gamle. Alle var musestille da rektor introduserte oss til barna. Jeg ble plassert i 3 klasse. Jeg hadde aldri jobbet som lærer før så først kopierte jeg lærerens væremåte overnfor barna. Jeg var høylytt og streng. Det var en midlertidig løsning. Etterhvert fant jeg ut at det er jo ikke no vits å være streng, disse barna hadde det tøft nok som det var. Jeg ble etterhvert venn med dem. De stolte på meg. De betrodde seg til meg. Det var en helt fantastisk følelse.

Lunsjen var halv 12 og da var det lang matkø i skolegården. Der fikk de som ikke hadde matpakke et godt måltid. Maten besto som regel av pap (tykk masse som ligner potetmos) og en eller annen saus. Det var også damer fra nabolaget som solgte godterier og type sandwich i skolegården. De var billige (2 kr for en stor sandwich), men barna får i seg mye sukker og fett og ikke så mye næring. Skolens ledelse prøver å få damene til å selge sunne ting på skolene, men masseprodusert er billig og god business for kvinner med minimal inntekt.

Jeg underviste i alt fra matte, samfunnsfag, teknologi og engelsk. Det var en real utfordring. Jeg ble sliten, men da jeg så barna fikk det til, var alt verdt det. De har et utrolig vanskelig pensum og barna får smekk på fingrene, hvis de ikke skjønner undervisningen. Jeg fikk dem til å forstå pensum, jeg fant nye sider ved meg selv og det gav meg en utrolig selvtillit.

Jeg var ikke bare lærer, jeg ble kjent med barna. Vi sang og dansa hele tiden. De har en utrolig sans for humor, jeg har aldri ledd så mye i hele mitt liv. Jeg savner dem utrolig mye og anbefaler dette til alle som vil ha en jobberfaring med mening under afrikas varme sol.